Effektivisering vs. Rasjonalisering

Dessverre blandes ofte effektivisering og rasjonalisering sammen og der man beskriver effektivisering er det ofte rasjonalisering som ligger til grunn. Dette har gjort at jeg vil gi mitt bidrag i det som synes være et viktig argument for innføring av teknologiske hjelpemidler.

Innledningsvis må man se på hva de to begrepene faktisk betyr. Følgende beskriver i korthet hva som ligger i begrepene sett ut ifra normalt norsk språk i perspektiv av en virksomhet:

Effektivisering	Endring av arbeid eller prosess som medfører forenkling og redusert tids- og ressursforbruk for oppnåelse av samme forventede resultat.
Rasjonalisering	Reduksjon av rammevilkår og ressurstilgjengelighet uten å endre arbeidsmengde og forventet resultat av et arbeid eller en prosess.

Effektivisering er dermed et positivt ladet begrep som bidrar til å frigjøre tid og gjøre hverdagen enklere. Rasjonalisering, spesielt i forbindelse med rasjonalisering i virksomheter, er som oftest et negativt ladet begrep som medfører at "hodene ruller" og kostnader kuttes uten at produksjonen og oppgavene skal reduseres.

Innføring av nye og effektiviserende arbeidsmetoder med tilhørende teknologiske hjelpemidler er en effektivisering som sjeldent er direkte knyttet til rasjonalisering. Ofte blir imidlertid effektivisering benevnt som en mer positiv fremgangsmåte der målsettingen er å rasjonalisere årsverk og kutte kostnader. Dessverre vil en rasjonalisering ikke medføre noen form for effektivisering, da det eneste som skjer er at færre mennesker må gjøre eksakt den samme jobben som tidligere. Følgelig skapes frustrasjon og stress blant medarbeidere og sjeldent kommer det noe positivt ut av dette (annet enn reduserte kostnader da…). Gevinsten er imidlertid svært kortvarig og vil ikke skape vekst. Utrygge, stressede og frustrerte medarbeidere er en ineffektiv arbeidskraft som medfører reduksjon i kapasiteten og som oftest dårligere kvalitet på det som produseres.

Hvis man effektiviserer vil man imidlertid får anledning til å omdisponere ressurser og frigjøre kapasitet. I enkelte tilfeller kan dette selvfølgelig medføre en rasjonalisering, men i de aller fleste tilfeller benyttes frigjort kapasitet til verdiskapende aktiviteter. Følgelig vil virksomheten ha økt verdi av den enkelte medarbeider og bedre de økonomiske resultatene, selv uten reduksjon i form av rasjonalisering.

Man skal heller ikke se bort ifra at en effektivisering også ofte medfører reduserte produksjonskostnader, så gevinsten for virksomheten kan være dobbelt opp. I tillegg vil medarbeidere, i alle fall etterhvert, føle effektivisering som noe positivt og bra og noe som bidrar til en bedre og mer stimulerende arbeidssituasjon.

Følgende visuelle fremstilling viser hvordan forskjellene kan gi utslag på effektivitetsgraden i forhold til tid siden endringstiltak har blitt iverksatt.

Som grafen viser så blir gevinsten av rasjonalisering ofte negativ. Virksomheten sparer kanskje penger, men i forhold til reell gevinst er det lite å hente. Effektivisering gir imidlertid en god avkastning, både i effektivitetsgrad, trivsel og ikke minst resultat. Som oftest kommer det en dupp i effektiviteten i forbindelse med innføring av endringer, men med et godt forarbeid og god endringsledelse er dette en kortvarig effekt.

Dette høres kanskje enkelt ut, men det enkle er ofte det beste…

Advertisement